Nemo, homo og homo-

AV SVEIN NESTOR

Kaptein Nemo på Nautilus i Jules Vernes roman En verdensomseiling under havet fra 1870 er vel den mest berømte av alle ubåtkapteiner. Han var en mystisk person, noe som også kom til uttrykk i navnet hans. Det er latin og betyr 'ingen'.

Ne hemo

Ordet nemo er egentlig en sammentrukket form av nektingspartikkelen ne, som betyr 'ikke', og hemo, en sideform til substantivet homo. Homo betyr 'menneske' eller 'mann', ne hemo betyr 'ikke menneske', altså 'ingen'. Dette kan en sammenligne med tysk der 'ingen' heter niemand, av et tidligere nie 'ikke' pluss mand – 'mann'.

Ordet homo er kjent fra den latinske betegnelsen på mennesket som art, som er Homo sapiens 'det forstandige menneske'. Den som ikke har støtt på denne betegnelsen, kjenner iallfall adjektivet hum-an, avledet av homo på samme måte som menneskelig er avledet av menneske. Og ordet menneske er dannet av mann.

Tilsvarende ord i norrønt

Latin homo har en slektning i det norrøne ordet gumi, som også betydde 'mann' eller 'menneske'. Det ordet har så vidt overlevd i moderne norsk, som sisteleddet i ordet brud-gom, altså 'brudmann'. I svensk har det samme ordet klart seg bedre, for der er gumma et helt vanlig ord. Riktignok er dette hunkjønnsformen av det ordet vi snakker om, siden gumma betyr '(gammel) kvinne, kone' (også i betydningen 'hustru').

Det latinske og det norrøne ordet har også en viss likhet i form, men slående er den ikke. Hvordan kan en da påstå at det latinske og det norrøne ordet hører sammen? Det vil her si at de har et felles opphav, og ikke at norrønt har lånt fra latin, eller omvendt.

Sammenligner vi former i latin, gotisk (som er en nær, men eldre slektning av norrønt) og norrønt, ser vi at det også er likheter i bøyningsendelsene:

Den som fremdeles er skeptisk, siden de latinske formene begynner med h- mens de germanske har g- i samme stilling (begynnelsen av ordet), blir kanskje overbevist ved å sammenligne med disse latinske, gotiske og norrøne ordene:

garðr

–

(Hostis betyr 'fiende', gasts og gestr 'gjest'. Hortus betyr 'hage', gards og garðr 'inngjerdet område', hasta betyr 'spyd', gazds 'spiss', gaddr 'spiss, gadd', haedus og geit betyr 'geit'.

Forskerne antar at det språket som både latin, gotisk og norrønt har utviklet seg fra, hadde gh- i framlyd i disse ordene. Seinere har latinen mistet g-lyden og beholdt h-lyden, mens de germanske språkene, som gotisk og norrønt hører til, har mistet h-lyden og beholdt g-lyden.

Homo- i homoseksuell

Også i moderne norsk har vi et substantiv homo, men det er bare en substantivert kortform av adjektivet homoseksuell, og det betyr 'homoseksuell person', fortrinnsvis mann. Vårt substantiv homo har likevel ikke noe med det likelydende latinske ordet som betyr 'mann', å gjøre.

Men ordene homo (latin for menneske) og homo (homoseksuell person) er homografer, det vil si 'ord som skrives på samme måte' og samtidig homofoner, det vil si 'ord som uttales på samme måte'. Språklig sett hører homoseksuell, som vårt ord homo (men altså ikke det latinske homo) stammer fra, sammen med ord som homograf og homofon.

Homos betyr 'samme'

En homoseksuell retter seksualiteten mot en person av samme kjønn, og det greske adjektivet homos betyr nettopp 'samme, lik'. Det er også slik at gresk homos tilsvarer vårt ord samme etymologisk, for h- foran vokal i framlyd på gresk tilsvarer s- foran vokal i germanske språk. Sammenlign gresk hals 'salt' (av et eldre *sals) med vårt ord salt, og helios 'sol' (av et eldre *selios) med det norske ordet sol, og altså homos (av et eldre *somos) med norrønt samr, og med vårt ord samme.

Kjønn og kjønn

Den siste delen av ordet homoseksuell er ikke gresk, men latin. Opphavet er adjektivet sexualis, avledet av sexus, som betyr 'kjønn'.

Vårt ord kjønn brukes også i grammatikken, der vi har både hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. I denne betydningen må 'kjønn' oversettes med genus på latin, og det er det ordet grammatikerne ofte bruker. Den grammatiske betydningen av det latinske ordet er naturligvis sekundær, den opprinnelige var 'slekt, klasse, art, måte'. Gresk hadde en nesten identisk form genos, med de samme betydningen som på latin. Den samme roten gjenfinner vi som førsteledd i gene-tikk og som sisteledd i homo-gen, som betyr 'likeartet, ensartet'.

Gynekolog og kvinnelege

I homogen har begge leddene etymologiske samsvar i norsk, for det viser seg at genos på gresk har det samme opphavet som det norrøne kyn, som den moderne formen kjønn stammer fra. Den som tviler på at g- på gresk tilsvarer k- på vårt språk, bør tenke på at gynekolog betyr 'kvinnelege', altså gyneko- med g- mot kvinne- med k-.

Log i gynekolog ligner på lege i kvinnelege, men det er ikke noen språkhistorisk forbindelse mellom dem, bare tilfeldig ytre likhet.

-- Svein Nestor er førstekonsulent i Norsk språkråd.