Småstoff

• Det nordiske språkmøtet 1996
• Språk i Norden 1996
• Norsk språk på IT-veien
• Konferanse om språk og skole
• Sitatet

Det nordiske språkmøtet 1996

I år ble det nordiske språkmøtet holdt i Finland. Det var Forskningscentralen för de inhemska språken med Finska språknämnden og Svenska språkbyrån (språknemnda for finlandssvensk) i spissen som bad inn til det årlige fellesmøtet for de nordiske språknemndene. Møtet var det 43. i rekken, og ble holdt i Utsjoki, som er sete for Forskningscentralens samiske språkrøkt. Temaene for møtet var Språkpolitikk, Minoritetsspråk og Språkrøktas stilling i samfunnet. Foredragene gav et interessant innblikk i den aktuelle språksituasjonen i Norden i dag.

Margareta Westman og Ulf Teleman hadde formulert tittelen på sitt felles foredrag som et spørsmål: Behöver vi en nationell språkpolitik? De tok utgangspunkt i at en del av undervisningen ved svenske gymnas nå foregår på engelsk, og reflekterte omkring følger av det. Foredragsholderne hevdet at i Sverige er språkpolitikken fraværende både i allmennpolitikken og i språkrøkta, men de mente at behovet for en bevisst språkpolitikk nå begynner å presse seg på.

Fra norsk side orienterte Helge Sandøy om debatten i kjølvannet av at Norsk språkråd gjorde vedtak om å fornorske skrivemåten av en del engelske ord.

Ari Páll Kristinsson talte om språkvern på Island, et samfunn som gjennomgår store omveltninger. Han fortalte at enkelte store bedrifter har oppdaget at på Island kan språkrøkt være god butikk. Datafirmaet Macintosh har oversatt all programvare til islandsk siden 1984, og har brukt det bevisst i markedsføring – blant annet med direkte brodd mot IBM, som ikke har vært like flink. Han fortalte også at meierisammenslutningen på Island, Mjólkursamsalan, samarbeider med språkfolk om en språkrøktskampanje. Det har resultert i at islandske melkekartonger nå har tekster med informasjon om godt språk.

Jóhan Hendrik W. Poulsen viste i foredraget sitt at færøysk har mye av det samme å kjempe med som minoritetsspråk har. Det finnes ingen lov som krever at utenlandske arbeidstakere skal lære seg færøysk, det blir utgitt lite triviallitteratur på færøysk, fjernsynsprogram blir tekstet på dansk, bare unntaksvis på færøysk, etiketter og bruksanvisninger er på dansk, osv. Han sa at et slikt fremmed «språkbad» er uheldig for færøysk begrepsdanning.

Aino Piehl hadde undersøkt språkspalten i en finskspråklig avis over en viss periode og konkluderte med å spørre om språkrøkt bare skal gå ut på å beskytte språket. Paula Ehrnebo gjorde greie for det finske språkets stilling i Sverige, og Erik Andersson og Mikael Reuter drøftet finlandssvensk språkrøkt som minoritetsspråkstrategi.

Samuli Aikio orienterte i foredraget sitt om samisk språkrøkt. En vanske i arbeidet er at samisk har ulike vilkår i Norge, Sverige og Finland. De ulike samiske språkvariantene blir påvirket av majoritetsspråkene, og et ekstra problem er at samisk er minoritetsspråk overalt og slik har bare minoritetsspråk å støtte seg til.

Foredragene fra det nordiske språkmøtet kommer til å bli trykt i Språk i Norden.

Språk i Norden 1996

Språk i Norden, årsskriftet for Nordisk språksekretariat og språknemndene i Norden, inneholder i år innledninger fra det nordiske språkmøtet i 1995, der hovedtemaet var Skjønnlitteraturen og språkrøkta.

Anne Marie Bjergs artikkel bærer tittelen «Norm og nyt – ny norm? Om almensprog og skønlitteratur», og Allan Karker skriver om leksikografisk utbytte av skjønnlitteraturen. Thomas von Vegesack hevder at «Litteraturen vore inte så skön utan förlagens redaktörer», og Erik Andersson tar for seg idealisme og realisme i finlandssvensk litteraturspråk. Fra norsk side skriver Dag Gundersen om litteraturens bidrag til ordforrådet og Kjell Venås om talemålet, litteraturen og norma i nynorsk. Satu Gröndahl drøfter språkrøkt og status for den finske litteraturen i Sverige, og Päivi Rintala forteller om den finske dikteren Pentti Saarikoskis polemikk mot finsk språkrøkt. Jóhan Hendrik W. Poulsen skriver om personnavn i færøysk skjønnlitteratur, og Jónas Kristjánsson om skjønnlitteratur og språkrøkt på Island.

I «Å på sin rette plads» forteller Arne Hamburger om striden om hvor bokstaven å skulle plasseres i det danske alfabetet. Dag Finn Simonsen presenterer rapporten Nordens språk i EUs Europa (jf. omtale på side x i dette bladet), og Geirr Wiggen skriver om majoritetsspråk og minoritetsspråk i et nordisk perspektiv.

«Årets bok» er Språkets lustgård og djungel av Margareta Westman, og den blir omtalt av Erik Hansen. Som vanlig inneholder Språk i Norden en nyttig oversikt over ny språklitteratur og nye ordbøker og ordlister fra alle de nordiske landene.

Boka kan bestilles fra Nordisk språksekretariat, Postboks 8107 Dep., 0032 Oslo.

Språk i Norden 1996. Nordisk språksekretariats skrifter. Novus forlag, Oslo 1996. ISSN 0108-8270. ISBN 82-7433-031-5. 240 sider. Kr 100.

Norsk språk på IT-veien

I januar la statssekretærutvalget fram sin rapport «Den norske IT-veien. Bit for bit». Kulturdepartementet har nå fulgt opp med utredningen «Skape – Bevare – Formidle – Grunnlagsmateriale for en IT-plan for kultursektoren». Utredningen, som ble ferdig i oktober like før Åse Kleveland gikk av som kulturminister, tar bl.a. opp norsk språk og informasjonsteknologi.

Når det gjelder norsk språk, er dette ført opp som hovedmål: «Norsk språk skal være et fullverdig og naturlig bruksspråk i alle sentrale IT-anvendelser i yrkesliv, kulturarbeid/kulturproduksjon og til privat bruk.»

I tiltakene blir det bl.a. lagt vekt på å sikre «en god fordeling mellom de offisielle språkformer». Dette blir det også lagt vekt på i departementets forord. Åse Kleveland skriver der at «mange aktører [...] må samhandle for å sikre at våre to skriftspråk ikke bare overlever i IT-samfunnet, men kan bli styrket som det viktigste kulturelle uttrykksmidlet vi har». Utredningen har høringsfrist 15. januar 1997. Departementet tar sikte på et mer handlingsrettet dokument i første kvartal 1997.

Lesere som har tilgang til Internett, finner utredningen på departementenes informasjonstjener: http://odin.dep.no/kd/publ/96/it-plan/.

Konferanse om språk og skole

I dagane 10.–12. februar neste år blir det skipa til ein større konferanse i Trondheim med norsk språk og skole som tema. Det er Noregs teknisk-naturvitskaplege universitetet (NTNU – tidlegare Universitetet i Trondheim) og Nasjonalt læremiddelsenter som står som hovudarrangørar, med ei rekkje andre organisasjonar og institusjonar, mellom dei Norsk språkråd, som medarrangørar. Temaa på konferansen blir språk og kultur, språk og læring, språkpolitikk og skolepolitikk, norsk språksituasjon i internasjonalt perspektiv og humaniora i skolen. Under konferansen vil det også bli lagt fram rapportar frå tre forskingsprosjekt som har vori utførte ved NTNU: læringspotensialet ved bruk av fellesspråklege lærebøker, evaluering av fellesspråklege lærebøker og alternative eksamensformer i sidemål.

Sitatet

«Det unge Menneske har forstaaet uhyre meget, men lært overmaade lidet og kan intet sige»

Fra Departements-Tidende 8. desember 1896.