Småstoff

• Maltesisk ombudsmann
• Diplom for godt navnevett
• Brev til Språknytt
• Retting
• Nye bøker
• Nordisk møteordliste

Maltesisk ombudsmann

De ca. 350 000 innbyggerne på Malta har sitt eget språk – maltesisk. Det er i utgangspunktet en arabisk dialekt, som har en del fellestrekk med de arabiske dialektene i Nord-Afrika. Språket kom med den arabiske erobringen av øya i år 870. Maltesisk er faktisk det eneste moderne arabiske talespråket som også er skriftspråk. Ellers i den arabiske verden brukes nemlig klassisk arabisk som skriftspråk, og det skiller seg temmelig mye fra dagens talespråk. Maltesisk er også det eneste arabiske språket som skrives med det latinske alfabetet. Det skyldes nok religionen, for malteserne er kristne.

Et annet karakteristisk trekk ved maltesisk er at språket har svært mange lånord. Nesten halvparten av ordforrådet er italiensk, og engelske lånord er det også mange av. Lånordene gjør at maltesere og andre arabisktalende ikke skjønner så mye av hverandres språk. Annonsen, som gjelder et offentlig møte om ombudsmannsordningen, viser at også nordiske ord har funnet veien til maltesisk, for ombudsmann er opprinnelig svensk. Det har blitt et internasjonalt ord ved at det er tatt opp i engelsk, og det er nok derfra malteserne har fått det.

Svein Nestor

Diplom for godt navnevett

I juni skal Norsk språkråd dele ut diplom for godt namnevett til bedrifter og forretningar i Sogn og Fjordane som har valt gode norske namn. Dette er eit ledd i kampanjen mot unødvendig bruk av engelsk i norsk.

Kampanjen tok til i 1990. Fire gonger i året blir det på ulike stader i landet delt ut diplom til bedrifter, organisasjonar og forretningar. I mars var det diplomutdeling i Aust-Agder.

Språkrådet oppmodar folk i Sogn og Fjordane om å finne fram til gode norske namn i nærmiljøet og sende eller ringje inn framlegg til diplomvinnarar til Norsk språkråd, Postboks 8107 Dep, 0032 Oslo, eller på telefon 22 42 40 20, telefaks 22 42 76 76, innan 15. juni.

Brev til Språknytt

Å ta sin hatt og gå

Jeg er sannsynligvis i godt selskap når jeg i min enfoldighet i alle år har gått rundt og trodd at uttrykket «å ta sin hatt og gå» referer til hodeplagget «hatt», dvs. den hatt man i overført betydning setter på sitt hode når man (mer eller mindre frivillig) forlater sin post. Stor var derfor min undring da jeg ved min innsamling av norske idiomer kom under vær med at det åpenbart ikke er tale om ovennevnte hodeplagg. Min hjemmelsmann, som har arbeidet flere år i veverindustrien, kunne nemlig fortelle at ordet «hatt» i veveriene var (er?) en velkjent sjargong for «kopp» eller «kar». Når vi «tar vår hatt og går», tar vi altså egentlig «vår kopp (vårt kar) og går». Men gir dette noen mening, da? Ifølge min hjemmelsmann gjør det det, for uttrykket skal ha følgende opprinnelse:

For å fremstille tekstiler i bestemte farger må primærfarger (og eventuelt andre farger) blandes i et gitt forhold. De respektive fargene ble oppbevart i hver sin «hatt», dvs. i hvert sitt kar, før blandingen ble foretatt. Skulle så det skje at mesteren kom på kant med sin(e) overordnede i veveriet, hadde han meget gode kort på hånden i og med at han var den eneste som kjente til blandingsforholdene for de enkelte fargene. Han kunne altså sette eieren riktig i beit dersom han forlot arbeidsplassen med sin viten, dersom han «tok sin(e) hatt(er) og gikk». «Å ta sin hatt og gå» betyr altså opprinnelig – dersom man velger å tro på denne forklaringen – at en sentral person med viktige kunnskaper forlater sin stilling.

Utrykket finnes også på tysk – seinen Hut nehmen müssen – i den nåværende norske betydningen, men jeg har i tyske oppslagsverker ikke sett at man fører uttrykket tilbake til fagsjargongen i veveriene.

Jeg synes selv at forklaringen om at uttrykket har sin opprinnelse i vevernes fagsjargong, virker tilforlatelig, og det er vel også mye som taler for at uttrykket, slik det brukes i dag (hatt = hodeplagg), må anses som en folkeetymologi. Det kunne være interessant å høre om andre har synspunkter på dette, og om noen blant Språknytts lesere eventuelt kan bekrefte opphavet til dette uttrykket.

Karsten Holte
Høgskolen i Agder

Hurra for Coca-Cola!

På en av de røde cola-bilene som kommer med denne drikken til Norges landbrukshøgskole, observerte jeg i fjor en gang budskapet «Vendingmaskiner utplasseres gratis». Jeg hadde jo en anelse om hva det betydde, og riktig nok, i ei engelsk-norsk ordbok fant jeg «vending machine» oversatt med «salgsautomat». Jeg syntes Coca-Cola Norge A/S burde prøve å finne et litt norskere ord, og ga uttrykk for det i en telefonsamtale.

Og jammen hadde de reagert, for i går så jeg samme bilen med påskriften «Brusautomater utplasseres gratis». Det morsomme er jo at selskapet har brukt det norske ordet brus og ikke det «ny-norske» soft-drink.

Halvard Baugerød, Ås

Solauga

I eit intervju med «Her og nå» i NRK, i oktober 1995, seier Maria Heggestad (79) Veitastrond i Sogn, etter at den store tjuverisaka var oppklara (sitat fritt): «Eg sa det til dei (politiet) òg eg, at det er ingen her frå bygda som har stole, det er så sikkert som solauga.» Eller ho sa: «Her på Strondi har alle solauga.»

Det er ikkje mange i denne bygda eller her omkring som kjenner eller brukar desse uttrykka i dag, men eldre personar seier at «sikkert som solauga» er det sterkaste uttrykket ein kan bruka som ei stadfesting på at det som er sagt, er sant eller rett.

«Å ha solauga» vil seia at ein person er ærleg – heilt frå botnen av. På Veitastrond vert utrykket også brukt til dømes om reinsemd i matlaginga: «Dette er reint som eit solauga».

KTM, Gaupne

Kjenner nokon av lesarane ordet solauga?

Retting

Språknytt nr 1/96, side 7:

Det norske Folkesprogs Grammatik av Ivar Aasen kjem i 1996 som Skrifter frå Ivar Aasen-instituttet nr. 1.

Nye bøker

Ernst Håkon Jahr (red.): Nordisk og nedertysk. Språkkontakt og språkutvikling i seinmellomalderen. Novus forlag 1995. 198 sider. Kr 180. ISBN 82-7099-237-2.

Kurt Braunmüller: Beiträge zur skandinavistischen Linguistik. Studia Nordica 1. Novus forlag 1995. 323 sider. Kr 254. ISBN 82-7099-235-6. ISSN 0806-1564.

Helge Gundersen: Linjedansere og pantomine på sirkhus. Folkeetymologi som morfologisk omtolking. Oslo-studier i språkvitenskap 10. Novus forlag 1995. 191 sider. Kr 189. ISBN 82- 7099-243-7 ISSN 0800-2401

Nordisk møteordliste

Nordisk møteordliste. Dansk, finsk, islandsk, norsk, svensk, utgitt av Nordisk språksekretariat, er ei lita ordliste som er ment som et praktisk hjelpemiddel på møter med deltakere fra flere nordiske land. Ordutvalget er meget begrenset, men forfatterne har forsøkt å få med møtetermer som erfaringsmessig volder problemer.

Ordlistene for de forskjellige språkene er stilt opp i alfabetisk rekkefølge: dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk. Tanken er at man skal kunne slå opp på det aktuelle språket og finne oversettelser til sitt eget og andre språk i Norden.

Nordisk møteordliste koster 50 kroner og kan bestilles fra Nordisk språksekretariat, Postboks 8107 Dep., 0032 OSLO.