Vanlige og uvanlige forbindelser

AV SVEIN NESTOR

Likevel vil vi forstå de fleste. Forkla­ringa på det er blant annet at svært mange av dem er sammensetninger som består av enkeltdeler vi kjenner fra før. Og når vi vet hva enkeltdelene betyr, kan vi ofte slutte oss til (noe om) hvilken betydning sammensetnin­gen har.

Alle vet hva ordet øl betyr. I ordbo­ka står det rundt 80 sammensetninger som har øl- som første ledd. Det siste leddet er i alt vesentlig velkjente ord som -bass, -gjær, -mage, -rus. Ordbo­ka inneholder også en del sammenset­ninger der -øl er sisteleddet, for eksempel bokkøl, vørterøl, landsøl, pilsnerøl, tyntøl.

Alle vet hva fat betyr, og ordboka har 10 sammensetninger med fat- som førsteledd. Sammensetninger med fat som sisteledd er det antakelig flere av. Vi nevner tefat, vaskevannsfat, øsefat, grøtfat, ostefat, kjøttfat, grønnsakfat, matfat og ølfat.

Dette viser at det nok må være langt over hundre ord som har øl og fat som en av sine bestanddeler.

Ølfat og fatøl er helt forskjellige ting

Ølfat og fatøl inneholder akkurat de samme bestanddelene, men likevel er vi ikke i tvil om at det er snakk om to helt forskjellige ord. Hvordan kan det ha seg?

Det norske språksystemet er slik at i sammensetninger har de delene, byggesteinene om man vil, som ordet består av, ulik funksjon etter hvor de står i sammensetningen. I vårt eksem­pel er det snakk om to byggesteiner, og da kan hver byggestein stå enten først eller sist.

Hva skiller ølfat fra fatøl? Ølfat er en type fat, og fatøl er en type øl. Altså en ganske vesentlig forskjell. Men det fins mange slags typer av fat, for eksempel vinfat og oljefat. Og det fins mange typer øl, slik vi har nevnt over.

Dette viser at det siste leddet i sam­mensetningen (henholdsvis fat og øl i ølfat og fatøl) bærer den generelle betydningen, og at det første leddet (henholdsvis øl og fat) spesifiserer betydningen av det siste leddet. Ølfat er altså et fat av den typen som har noe med øl å gjøre, fatøl er et øl av den typen som har noe med fat å gjøre.

Det første leddet angir nærmere detaljer om det siste leddet.

Hva betyr håndvask?

Slik er det også med ordet håndvask. Sisteleddet -vask er det generelle, førsteleddet hånd- angir nærmere hva slags vask det er. Men håndvask kan bety iallfall tre forskjellige ting, og det går ikke fram av sammensetningen i seg sjøl.

Dersom vi snakker om håndvask i motsetning til utslagsvask, mener vi selve karet. Håndvask kan også bety «det å vaske hendene>" for eksempel som motsetning til kroppsvask, og endelig kan det bety «vask foretatt for hånd», for eksempel som motsetning til maskinvask. Den logiske forbindel­sen mellom leddene i disse tre betyd­ningene av håndvask er altså temmelig ulik. Likheten består i at i alle de tre orda (eller er det kanskje bare ett?) er det noe som har med vask å gjøre, og noe som har med hånd å gjøre.

Mange slags bakerier

Vi har lompe, og vi har bakeri. Av dette kan vi lage ordet lompebakeri. Det siste leddet angir et sted (bakeri), det første leddet angir hva som produ­seres der (lompe). Men slik er det ikke med en del andre sammenset­ninger av (tilsynelatende) samme typen.

Det som produseres i et aksjebake­ri, er ikke aksjer, det som produseres i et hjemmebakeri, er ikke «hjemme», det som produseres i et familiebakeri, er ikke familie, og det som produseres i et dampbakeri, er ikke damp.

Bondeegg, telefonsalg og ferjekø

Hønseegg legges av høns, mens bon­deegg ikke legges av noen bonde. Bilsalg betyr «salg av biler», mens telefonsalg vanligvis ikke betyr «salg av telefoner», men «salg som foregår ved hjelp av telefon». Timesalg betyr ikke «salg av timer», rabattsalg betyr ikke «salg av rabatt», bilkø betyr «kø av biler», mens ferjekø ikke betyr «kø av ferjer», men «kø av biler som ven­ter på ferje».

I Oslo er det et vaskeri som eieren har kalt myntvaskeri. Den første tan­ken en får når en ser dette ordet, er at dette er et sted der det vaskes mynter. Men det er en urimelig tolkning ut fra det vi vet om verden. Det navnet hen­spiller på, er at kundene kan benytte vaskeriet ved å putte mynter på en automat ved vaskemaskinene. Å lage sammensetninger som denne, der det logiske forholdet mellom leddene er temmelig utydelig, er ikke heldig.

Direktørfrue og legemann

Vi har direktør og frue, og av dette kan vi lage ordet direktørfrue, som betyr «kona til en direktør». Lege og frue gir på samme måte legefrue, «kona til en lege», som resultat. Derimot har vi ikke fruedirektør eller fruelege, men disse to er potensielle ord i norsk. De kunne i så fall bety «direktør for fruer» og «lege for fruer», men disse begrep­ene fins ikke. Men vi har jo ordet kvinnelege, som er helt kurant.

En sammensetning av direktør og mann og lege og mann blir direktør­mann og legemann. Disse sammenset­ningene skulle bety «en person som er mannen til en (naturligvis kvinnelig) direktør», eller «mannen til en kvinne­lig lege». Kjendispressen har vridd litt på språkbruken, for når vi leser at fotomodellen Deilia Quindestadh er på ball med sin direktørmann eller legemann, så er det altså snakk om mannen hennes, som er direktør eller lege, og ikke mannen til noen direktør eller lege.

(Språknytt 1/1992)