Læreboknormalen i statstjenesten

Kirke- og undervisningsdepartementet fulgte tilrådingen fra Språkrådet i stortingsmeldingen av 30.4.81 (St.meld. nr. 100 (1980–1981), og Stortinget vedtok 1.6.81 at læreboknormalen skal gjelde for lærebøker og offentlig tjeneste. Med offentlig tjeneste er i denne sammenheng ment statstjenesten (sentrale og lokale statsorganer). l stortingsmeldingen uttaler departementet at det er ønskelig at også kommunale og fylkeskommunale organer følger læreboknormalen i sin skriftlige tjeneste, og dette har Stortinget sluttet seg til.

Også i Norsk rikskringkasting skal læreboknormalen gjelde, men ikke så absolutt som for lærebøker og offentlig tjeneste. Styret i NRK vedtok 26.10.81 nye språkregler for institusjonen, og der heter det:

«Norsk rikskringkasting legg den offisielle rettskrivinga til grunn for det språket dei tilsette som hovudregel skal bruke i mikrofonteneste i radio og fjernsyn når det blir nytta manuskript. Innanfor den offisielle rettskrivinga skal ein velje dei mest vanlege formene og i hovudsak bruke eit språk som ligg innanfor læreboknormalen.

I undervisningsprogram både for barn og vaksne skal læreboknormalen gjelde når ikkje særlege omsyn talar for å gjere unntak.

For teksting i fjernsynet skal den offisielle rettskrivinga gjelde, og dei vanlegaste hovudformene innanfor læreboknormalen bør veljast, når særlege stilistiske omsyn ikkje talar for å bruke andre former.»

Læreboknormalen for bokmål ble endret på mange punkter i og med at Stortinget 1.6.81 gav sin tilslutning til innholdet i St.meld. nr. 100. For nynorsk gjelder fortsatt læreboknormalen av 1959.

*

Også læreboknormalen av 1959 (bokmål og nynorsk), som ble utarbeidet av Norsk språknemnd etter oppdrag av Kirke- og undervisningsdepartementet, gjaldt i utgangspunktet for offentlig tjeneste. I stortingsvedtaket av 1958 om læreboknormalen het det at den bør «leggjast til grunn for målbruken i administrasjonen, og for offentleg målbruk i det heile», og i rundskriv av 1.9.59 meldte Kirke- og undervisningsdepartementet at læreboknormalen skulle tas i bruk i statsadministrasjonen fra 1.10.59.

Kravet om at læreboknormalen skulle gjelde også for statstjenesten (ikke bare for lærebøker), ble de facto opphevet i og med stortingsdebatten i 1970 om språksaken. Det hersket en del tvil ut gjennom 70-årene om læreboknormalen eller den videre rettskrivningen skulle være norm i statstjenesten, fordi rundskrivet av 1.9.59 formelt ikke var trukket tilbake. Det ble først klarhet på dette punkt da statsråd Kjølv Egeland i 1977 svarte på en interpellasjon i Stortinget (fra Lars Roar Langslet): Rettskrivningen – ikke læreboknormalen – skulle være norm for målbruken i forvaltningen. Som nevnt ovenfor er det nå vedtatt å omgjøre dette.

*

Læreboknormalen er en snevrere normal innenfor gjeldende rettskrivning. I mange tilfeller har rettskrivningen dobbeltformer, men ofte er bare en av dobbelt formene gyldig innenfor læreboknormalen. Lærebokformene kalles også hovedformer; rettskrivningsformer som ikke er lærebokformer, kalles sideformer. I godkjente ordlister og ordbøker står sideformer i hakeparentes [ ]. De som er forpliktet til å bruke læreboknormalen, kan altså ikke benytte sideformer. Den nye læreboknormalen er allerede gjort gjeldende for skolens lærebøker. For statsadministrasjonen vil den bli satt i kraft fra det tidspunkt Kirke- og undervisningsdepartementet bestemmer.

(Språknytt 4/1981)