Fra språknemnd til språkråd

AV CORGUS COWARD

I mandatet for komitéen var fremhevet at den skulle vurdere «Om og i tilfelle korleis Norsk språknemnd, eventuelt utbygd til eit norsk språkakademi, kan få tilslutning frå alle som er interesserte i å verne og auke rikdommen i norsk språk», og videre om dette organ og dets oppgaver burde lovfestes.

Bakgrunnen for oppnevnelsen av Vogtkomitéen var bl.a. at Norsk språknemnd ikke hadde hatt tilslutning fra den store gruppe språkbrukere som sognet til riksmålsbevegelsen og ikke kunne godta formålsparagrafen i vedtektene om at Språknemnda i sitt arbeid skulle «fremja tilnærming mellom dei to skriftmåla på norsk folkemåls grunn». Av betydning for at Vogtkomitéen ble oppnevnt, har det nok også vært at stridigheter om språkspørsmål hadde ført til rettssaker, om skrivemåten av stedsnavn, om språkbruk i NRK, om avstemning om valg av målform i folkeskolen. Vesentlig har også vært frykten for det press som et lite språksamfunn blir utsatt for av ord og uttrykk fra de store språk, hos oss i første rekke engelsk-amerikansk.

Under behandlingen av Vogtkomitéens innstilling ble det foretatt en del endringer i dens forslag til lov og vedtekter for «språkvernrådet». Det gjaldt bl.a. sammensetningen av rådet, dets navn, og markeringen av det språkpolitiske formål for rådets arbeid, især hva som skulle komme i stedet for å «fremja tilnærming mellom dei to skriftmåla på norsk folkemåls grunn». Vogtkomitéen hadde formulert det slik: «på fritt grunnlag fremme et naturlig samarbeide i dyrkingen og normeringen av våre to skriftspråk».

Den endelige formulering kan en se i lovens § 1 b på annet sted i dette nummer. Stortingets kirke- og undervisningskomité sier i forbindelse med dette punkt bl.a. : «I ordene 'støtte opp om' legger komitéen at det ikke er rådets oppgave å føre en forsert tilnærmingspolitikk, men at det nøye skal følge utviklingen og rydde av veien hindringer og ellers legge forholdene til rette slik at de tilnærmingstendenser vi har i våre språk, kan vokse fram på et naturlig grunnlag.»

Norsk språkråd skiller seg altså fra Norsk språknemnd ved at det ble gitt en lov for dets virksomhet, at det språkpolitiske siktepunkt ble et annet, og at det fikk et langt mer omfattende arbeidsfelt enn Språknemnda hadde hatt. I lovens § 1 a stilles opp en rekke oppgaver av språkpolitisk og språkmoralsk natur: vern om den kulturarv språket representerer, tiltak til å øke kunnskapen om språket, dets historie og egenart. Rådet skal fremme toleranse og gjensidig respekt mellom språkbrukerne, og det skal verne om den enkelte borgers rettigheter når det gjelder bruken av språket. Foruten den rådgivende oppgave rådet har, både når det gjelder myndighetene og allmennheten, skal rådet også «komme med forslag om lovgivning i språkspørsmål». Med dette store arbeidsfelt vil Norsk språkråd få til behandling juridiske og administrative problemer i forbindelse med vår språksituasjon.

I det daglige arbeid i rådets sekretariat vil naturlig nok en rekke oppgaver som er en videreføring av Språknemndas virksomhet, veie tungt og kreve tid. Her er den rådgivende oppgave sentral, under denne arbeidet med språklig godkjenning av lærebøker. Skolen er i en omlegningstid, med nye planer og nye undervisningsformer, ny timefordeling og nye pensa i alle fag, både i grunnskolen og de videregående skoler. Dette har ført til sterk økning i tallet på nye lærebøker. Dessuten arbeider Språkrådet med generell rådgivningsvirksomhet til offentlige og private institusjoner og bedrifter, og med et omfattende terminologiarbeid på mange områder: edb, teknikk, markedsføring, idrett, grammatikk osv. Undersøkelser av nyord, arbeid med ord-registranten, fortsettelse av det nordiske samarbeidet osv., ligger også innenfor Språkrådets arbeidsfelt.

De 42 medlemmene i Norsk språkråd blir oppnevnt av de institusjoner og organisasjoner de representerer, mens Norsk språknemnds medlemmer ble oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet etter forslag av institusjonene. Medlemmene er fordelt på to like store seksjoner, en for bokmål og en for nynorsk. Hver seksjon velger sin formann, som skiftevis, for ett år ad gangen, er formann i rådet. Foruten et styre på i alt seks medlemmer, tre fra hver seksjon, har rådet en fagnemnd på åtte medlemmer, fire fra hver seksjon, som faglig og konsultativt organ.

Det heter i vedtektene at «alle avgjørelser ved plenumsbehandling i rådet krever flertall innenfor hver av seksjonene». Saker som «i betydelig grad» berører begge språkformer, avgjøres i plenum, mens den enkelte seksjon kan avgjøre saker som «ikke i betydelig grad» berører den annen språkform, etter forutgående drøftelse i plenum. Betoningen av seksjonene fantes ikke i vedtektene for Norsk språknemnd, men nok i den praksis som etter hvert hadde utviklet seg der.

I Norsk språkråd deltar språkpolitiske organer med i alt fem representanter i hver seksjon. På bokmålssiden er de fordelt med to fra Riksmålsforbundet, to fra Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og en fra Landslaget for språklig samling. Dette har også en representant i nynorskseksjonen, hvor Noregs Mållag har to og Det Norske Samlaget og Norsk Måldyrkingslag hver en representant.

Blant de saker rådet hittil har behandlet, kan nevnes målspørsmål innenfor utkastet til lov om mellomskolen (senere kalt gymnaset), valg av opplæringsmål i grunnskolen, retningslinjer for programtjenesten i Norsk Rikskringkasting og liberalisering av regler for skoleelevers bruk i bokmål av bestemt artikkel i hunkjønn entall og intetkjønn flertall og av fortidsformer av svake verb. Videre er satt i gang den store og tidkrevende oppgave med spørsmålet om en revisjon av den gjeldende rettskrivning. Vogtkomitéen hadde pekt på at det kommende råd måtte ta opp rettskrivningsproblemet og hadde uttalt i denne forbindelse: «– prinsipielt er det uheldig at former som både har tradisjon i skriftspråket og er levende i litteratur og tale, utelukkes fra den offisielle rettskrivning». Stortingskomitéen hadde sluttet seg til dette og sagt som sin mening at en i fremtiden bør «vise en liberal holdning til de mange ord og former som både har tradisjon i skriftspråket og er levende i litteratur og tale, men som i dag er utelukket fra gjeldende rettskrivning».

Det forberedende arbeid blir for bokmålet gjort av et eget utvalg som består av fagnemndas faste medlemmer + tre rådsmedlemmer, hvorav to er riksmålstilhengere, mens den tredje representerer Språklig samlings syn. For nynorsk er fagnemnda pålagt det tilsvarende arbeidet.

(Språknytt 1/1973)