Engelske ord i norske aviser

AV EINAR HANSEN

Islendingene har et tilsvarende – kanskje enda tydeligere – problem, og de har inntatt en meget klar holdning: Utenlandske ord blir så langt råd er, oversatt til islandsk for å redde islandsk språk fra kvelningsdøden. I Frankrike har de også oppdaget at engelsk-amerikanske lånord i foruroligende grad har overtatt morsmålets plass både i forretningslivet og i dagliglivet. Den franske regjeringen har derfor erklært krig mot innflytelsen fra vest og sågar gått til det skritt å gi ut lister over «forbudte» ord. Likevel skal det være ca. 2500 engelske og amerikanske ord og uttrykk i daglig bruk i Frankrike.

Det er to prinsipielt motsatte måter å betrakte den engelskspråklige innflytelsen på. Den ene er å kapitulere betingelsesløst overfor den trussel mot nasjonalspråket som innlåningen av engelske ord representerer, og ønske verdensspråket engelsk velkommen. Den andre måten er å forsøke å bevare den nasjonale språkarven gjennom et bevisst arbeid for å finne hjemlige avløserord, slik islendingene har gjort. Et tredje alternativ kan være å velge en middelvei: å godta engelske ord på områder der det er særlig stort behov for internasjonal kommunikasjon, men samtidig forsøke å innarbeide nasjonale avløserord som på lengre sikt kan erstatte de utenlandske lånene. Våre massemedier burde kunne spille en konstruktiv rolle i en slik fornorskingsprosess. Og de har et særlig ansvar for å gjøre det, siden nettopp dagspresse, radio og fjernsyn er viktige kanaler for import av lånord.

I en årrekke har jeg samlet eksempler på bruk av engelsk i en av våre største dagsaviser, nemlig Bergens Tidende. Materialet omfatter dels direkte lån, som «deadline», der den opprinnelige skrivemåten er beholdt, dels blandingsord, som «businessklasse», der det ene leddet er oversatt. En tredje kategori er ord som er forsøkt «naturalisert» gjennom tillemping til norsk skrivemåte, som «jobbrotasjon» for engelsk «job rotation». I Bergens Tidende er alle disse kategoriene til stede i rikt monn.

Når det gjelder direkte lån, har særlig næringslivssidene gitt et ganske omfattende materiale. Ikke minst skipsfartskommentarene har i perioder vært sterkt preget av engelske ord og uttrykk. Termer som «bulkers», «coasters», «scrapping», «dry cargo», «lumpsum», «open hatch», «pool», «relet», «secondhand» og «slow steaming» er gjengangere der. I omtale av oljevirksomheten i Nordsjøen er termer som «offshore», «royalty», «anchorhandling», «jack-up», «semisubmersible» og «supply ship» flittig brukt.

Den mest utpregede fagsjargong basert på engelsk finnes kanskje likevel i omtalen av verdipapirmarkedet og finansielle institusjoner. Her går det stadig vekk på «commercial papers», «blue chips», «inside(r) trading», «investors» og «prime rate». I en artikkel sies det at markedet beveger seg «sideways». Mindre kan neppe gjøre det; norsk sidelengs gir tilsynelatende ikke den rette assosiasjon. I omtalen av mer generell forretningsvirksomhet brukes «business», «joint ventures», «cut-throat competition», «nonprofit», «trouble-shooter», «sleeping partner», «turn-key» og «tax haven». Tar vi videre en titt på artikler om varehandel, finner vi «convenience foods», «shoppingcenter developer» og «franchising». Av arbeidslivstermer kan nevnes gamle kjenninger som «teamwork», «knowhow», «lockout» og «turnover» (her i betydningen 'gjennomtrekk av arbeidskraft').

De faste leserne av næringslivssidene vil nok skjønne hva det dreier seg om; for mer tilfeldige lesere kan det til sine tider bli uforståelig. Og har en dårlige engelskkunnskaper, er en ille ute.

Det er imidlertid ikke bare næringslivssidene som er preget av engelsk. Den raske teknologiske utvikling i kommunikasjonssektoren gjenspeiles ved bruk av ord som «computer», «hardware», «software», «on-line» og «booking-system». Innenfor dette feltet finner en også «piggy-back», «hatch-back», «feeder-line», «wide-bodied», «guardrail», «haulier» og «transfer-guide». Fra artikler om ulike sider ved samfunnslivet er hentet «vote-getter», «up-to-date», «flying start», «bitter end», «deadline», «downtown», «hot potato», «hot line» og «thinktank», for å nevne et lite utvalg. Også sportssidene er gjennomsyret av engelsk. Det snakkes stadig om «comeback», «hat trick», «fighting spirit», «sweeper», «sponsor» og «supporter». Fra stoff som gjelder underholdning og fjernsyn har jeg notert blant annet «action», «science fiction», «musical» og «sex and crime».

Noen annonsører har forkjærlighet for engelske titler. De kan bruke «art director», «copy-writer» eller «projecting manager» i ellers norskspråklige annonser. Et norsk firma sier seg å drive «worldwide transport», andre tilbyr «odd job service» eller «rebuilte» skrivemaskiner.

Når det gjelder engelske lån av blandingstypen, finnes det i min samling eksempler fra de fleste av de områdene som er nevnt ovenfor. Jeg kan nevne i fleng: «tørrlasttraden», «stand-by båt», «pick-up båt», «offshore sektor», «off-site del», «spot-marked», «turn-keyleveranser», «planning og developmentavdeling», «businessfolk», «management sekretær», «designmessig», «surfriding-økonomi», «forsikringsminded», «recoveryavdeling», «sponsorfirma» og «fighterhumør».

Det er interessant å merke seg enkelte forsøk på å fornorske ordene ved å tilpasse dem til norsk. Jeg nevnte «rebuilte» skrivemaskiner. Andre eksempler er «israelske settlementer» og «food processoren». I én artikkel stod det om et firma som «employerer» sine ansatte. Det skrives også om «fundmanagere», «skrapping» og «kapabilitetsøkonomi».

At det ikke alltid er så lett å finne en språkriktig oversettelse til norsk av engelske uttrykk, vet alle som driver oversettelsesarbeid. I et av mine eksempler på oversettelseslån brukes uttrykket «løvens andel» i betydningen 'størsteparten'. Utvilsomt er dette en direkte oversettelse av det engelske uttrykket «lion 's share». Et annet eksempel på problemet med de såkalte «falske venner» i oversettelsesarbeidet forekommer i en artikkel om en ny type lasteskip som omtales som flytende varehus. Forvekslingen mellom norsk varehus/varemagasin og engelsk «warehouse», som jo betyr 'lagerbygning', er helt åpenbar.

Mange engelske uttrykk har etablert seg godt i norsk. Dette gjelder «fair play», «science fiction», «flying start» o.a. Men treffende norske ord skulle ha gode sjanser til å utkonkurrere selv veletablerte engelske ord. Ord som gruppearbeid og fagkunnskap faller mer naturlig på norsk enn de lånte «teamwork» og «knowhow».

Mange norske avløserord er allerede i vanlig bruk eller er i ferd med å etablere seg. Jeg tenker på eksempler som opphugging for «scrapping», tørrlast for «dry-cargo», forsyningsskip for «supply ship», nøkkelferdig for «turn-key», stille interessent for «sleeping partner», problemløser for «troubleshooter», ferdigmat for «convenience foods» og lisensiering eller kjedesamarbeid for «franchising» (alt etter hvilken sammenheng ordet opptrer i). Andre eksempler er datamaskin for «computer» og programutstyr og maskinutstyr for henholdsvis «software» og «hardware» i datasammenheng. Nevnes kan også bil-på-bane for «piggy-back», tilbringertjeneste for «feederline», stemmesanker for «vote-getter» og diskusjonsmøte for «teach-in».

Men i mange tilfeller er det vanskelig å finne korte norske avløserord. «Cut-throat competition» kan muligens best oversettes med drepende konkurranse, mens «blue chips» vanligvis betyr førsteklasses industriaksjer. For «insider trading» må vi bruke et forklarende uttrykk på norsk, for eksempel børstransaksjoner basert på intern informasjon. Det amerikanske «prime rate» er et uttrykk for bankenes basisrente for utlån, mens «joint venture» er et fellesforetagende eller samarbeidsprosjekt som gjerne går på tvers av nasjonale grenser. Til slutt kan nevnes ordet «think-tank», som i betydning ligger nær det eldre blandingsordet hjernetrust, men som jeg har sett oversatt med såvel idéfabrikk som idébank.

Når en rekke lånord presenteres i konsentrert form som i nærværende artikkel, kan inntrykket av engelskspråklig innflytelse i norsk fag- og allmennspråk bli overveldende. Journalister og andre som har skrivearbeid som en del av arbeidet sitt, bør se det som en naturlig oppgave å drive språkrøkt. De bør unngå ukritisk bruk av engelsk. Nedenstående sitat fra Bergens Tidendes spalter får stå som et skrekkens eksempel på den språklige utglidning som kan bli resultatet om ikke problemene tas alvorlig:

«Angående de økonomiske aspekter ved SST, vil Concorde være et godt eksempel. For et typisk anvendelsesområde (f.eks. transatlantisk) gir 5.8 cents pr. passenger-mile en break-even med en 50 pct. load faktor og 20 pct. gross return on capital investment. Med en gross return på 25 pct. vil break-even load faktor fremdeles være under 55 pct., hvilket skulle være en meget lovende pengeskapende potensial.»

(Einar Hansen er førsteamanuensis i engelsk ved Norges Handelshøyskole. Han arbeider særlig med økonomisk fagspråk og har vært med i en arbeidsgruppe som har laget en terminologisamling med tittel «Arbeidslivets terminologi».)

(Språknytt 4/1982)