Elevenes rett til fritt å velge rettskrivingsformer
I det norske språksamfunnet regulerer vi (gjennom Norsk språkråd og – i mer gjennomgripende tilfeller – Stortinget) visse sider ved skriftspråket. Vi har ikke riktighetsregler for talt norsk som vi må bøye oss etter, men bruker og respekterer hverandres by- og bygdemål. Det er en fin øvelse i toleranse.
AV G. WIGGEN
De skriftspråklige riktighetsreglene gjelder i all hovedsak det vi kaller rettskriving, dvs. ortografi og bøyings- og orddanningsformer.
Disse reglene er liberale: Ofte er det rett å skrive samme ord på flere måter, for eksempel solen like vel som sola i bokmål og soli like vel som sola i nynorsk, eller hvorledes, hvordan og åssen i bokmål og korleis, koss, hoss og hossen i nynorsk. Det gir også øvelse i å tolerere og akseptere hverandres forskjellighet, og har både historiske og pedagogiske grunner.
Enkelte elever erfarer at de ikke får bruke alle de ordformene som norsk rettskriving tillater. Da må Norsk språkråd reagere: Elevene har rett til å bruke enhver rettskrivingsform i alle skriftlige sammenhenger uten innskrenkninger eller sosiale sanksjoner fra lærerens eller skolens side. Noen lærere synes å mene at det bare er rettskrivingsreglenes hovedformer som kan brukes av elevene og dem sjøl. Det er galt: Både lærere og elever står fritt til å bruke alle rettskrivingsformer i alle slags skrivesammenhenger i skolen, både sideformer og hovedformer, altså både dem som står i skarpe klammer i ordbøkene, og dem som ikke står i slike klammer. Innskrenking av denne retten til å utnytte hele rettskrivinga beror sannsynligvis på individuelle misforståelser, og det er neppe annet enn et opplysningsspørsmål å rå bot på det.
Annerledes er det når enkeltlærere tar seg den frihet å reagere fordomsfullt på enkelte rettskrivingsformer, for eksempel ved å si til elevene at bestemte former er «stygge», «vulgære» o.l., at de vil ha seg frabedt bestemte former i det elevene skal skrive for dem, fordi de sjøl ikke liker dem, eller at de på andre, mer subtile eller åpne måter latterliggjør og vanskeliggjør bruken av bestemte rettskrivingsformer. Enkelte elever har rapportert at de kjenner seg mobba på dette området. En slik lærerpraksis er uprofesjonell og uetisk og kan ikke på noe vis forsvares eller tillates.
Rettskrivingsmobbing og misforstått innskrenking av elevenes rett til å bruke de rettskrivingsformene de foretrekker, er et pedagogisk problem som vi ikke kjenner utbredelsen av, men som uten tvil er reelt for noen. Kanskje er det større enn vi aner. Derfor har Norsk språkråd i møte med Grunnskolerådet og Rådet for videregående skole høsten 1991 tatt initiativ til å få sendt ut et rundskriv om det til alle landets skoler. Vi håper det når fram til alle klasserom og lærerværelser og kan bidra til å «rette opp att alle feil ifrå i går» på dette området.
(Språknytt 2/1992)
Del denne siden
