Småstoff

• Språkstrid i Nord-Sverige
• Svensk namnestrid om ein j
• Bokmålsordboka og Nynorskordboka i nye utgåver
• Hol- og England
• Rapport fra Nordterm 2005
• Ny språktjeneste i staten
• Er ordet «neger» diskriminerende?
• Felles nordisk språkpolitikk

Språkstrid i Nord-Sverige

Suksessforfattaren Mikael Niemi, som er mest kjend for boka Populærmusikk frå Vittula, fortel i samband med at ei ny bok er komen ut på norsk, om språkstrid der han voks opp:

I fråflyttingskommunen Pajala i Tornedalen i Nord-Sverige bur det både svenskar, samar og finnar. Språket til finnane, tornedalsfinsk eller meänkieli, fekk offisiell status som minoritetsspråk i år 2000. Finnane nekta ofte for at dei hadde finsk opphav og skifta frå finske til svenske namn for å tilpassa seg.

Finsk og tornedalsfinsk skil seg frå kvarandre om lag som norsk og svensk, ein skjøner mykje, men det er ein del skilnader, fortel Niemi, som er av både finsk, samisk og svensk blod.

Skulane underviste berre på svensk, og ungane fekk ein lusing dersom dei tala den avskydde tornedalsfinsken. Det skulle knekkja eit folks sjølvtillit.

På spørsmål om det framleis er ei skam å tala tornedalsfinsk i Tornedalen, svarar han at det er i ferd med å snu. Han trur at Populærmusikk frå Vittula har vori med på å få til ei endring.

Svensk namnestrid om ein j

Striden gjeld spørsmålet om korleis ein skal skriva namnet på den bygda i Värmland – ikkje langt frå grensa mot Noreg – som på kartet står skrivi Kesebotten. Dei 27 som bur der, har i seks år kjempa for å få att skrivemåten Kjesebotten, som var den som galdt fram til 1915. Men Kjesebotten verka for norsk, og difor tok myndigheitene vekk j-en den gongen, berre ti år etter oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige. Av di dei svenske myndigheitene framleis seier nei til den gamle skrivemåten, vurderer k(j)esebotningane å gå til Europadomstolen med saka.

Bokmålsordboka og Nynorskordboka i nye utgåver

Bokmålsordboka og Nynorskordboka ligg føre i nye, oppdaterte utgåver. I begge ordbøkene er rettskrivinga ajourført fram til 1. juli 2005.

Bokmålsordboka kom med den tredje utgåva i 2005 med rettskrivinga ajourført etter rettskrivingsreforma for bokmål frå 1. juli 2005.

Nynorskordboka kom med den fjerde utgåva i august 2006, også den med ajourført rettskriving per 1. juli 2005, men for nynorsk er det mindre endringar. Begge ordbøkene har med aktuelle nyord. Døme på nye ord som finst i begge ordbøkene, er fristille, blogg, friskole og kols.

Ordbøkene er utarbeidde ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet. Dei er til sals i bokhandlane.

Hol- og England

Derimod havde jeg den Fornøielse, at se og tale med en og anden god Mand der paa Stedet og maatte forundre mig over at finde Staden Kristiania i de 29 Aar siden jeg sidst saa den, efter udvortes Anseelse mærkelig omskiftet til sin Fordel, saavel hvad skjønne Bygninger, som Hauger [hager] angik. Særdeles havde man nu i Forstæderne god Forraad paa allehaande Hauge-Vexter, som fordum førtes herhen fra Hol- og England i den Mening, at de her ikke kunde voxe, hvilket Forfarenhed lærer at være ganske anderledes.

Fra biskop Erik Pontoppidans reiseberetning 1749

Rapport fra Nordterm 2005

Konferanserapporten fra Nordterm 2005 kom i september. Den inneholder alle foredragene på Nordterm-konferansen «Ord og termer», som ble arrangert 9.–11. juni 2005 i Reykjavík. Rapporten er skrevet på norsk, svensk og dansk. Foredragene tok for seg såpass ulike temaer som begrepssystemer innenfor regnskap, ord og termer i lovtekster og terminologi innenfor helse, pleie og omsorg. Videre var det flere foredrag om EU-termbanken IATE, og representantene fra alle de nordiske landene rapporterte fra terminologiarbeidet i sitt land i perioden 2003–2005.

Rapporten som koster 195 svenske kroner, kan bestilles fra: Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræ­ðum, Nordhaga 16, 2. hæð, 107 Reykjavik, Island.

Ny språktjeneste i staten

Etter vedtak i Stortinget har Språkrådet opprettet en språktjeneste for statsorgan. Tjenesten består i dag av tre rådgivere og ble lansert av kultur- og kirkeminister Trond Giske på en konferanse 20. september i år.

Språktjenesten har to likestilte hovedoppgaver. Den ene er å bidra til at det skrives bedre norsk i alle statlige institusjoner,  den andre å medvirke til en jevnere fordeling av bokmål og nynorsk i dokumenter fra staten (både papirdokumenter og tekster på nettsteder).

Språktjenesten ønsker å gi hjelp til selvhjelp. Rådgiverne kan for eksempel ta for seg trykte eller elektroniske dokumenter og gi tilbakemeldinger til vedkommende institusjon om språkbruken. Rådgiverne kan peke på utfordringer og foreslå løsninger.

Språktjenesten ønsker å spille på lag med ledere på alle nivåer i staten. Jo større innsats en leder gjør, desto bedre oppfølging kan han eller hun regne med å få fra språktjenesten.

Språktjenesten kommer til å samarbeide nært med bladet Statsspråk, som Språkrådet gir ut.

På Språkrådets nettsider (http:// www.sprakradet.no) er det alt lagt ut en del nyttig informasjon om språktjenesten, og mer vil komme etter hvert.

Er ordet «neger» diskriminerende?

I det siste har det vært debatt i mediene om bruk av ord som «neger». Noen mener at slike ord virker diskriminerende, mens andre mener at det ikke ligger noe nedsettende i dem. Styret i Norsk språkråd vedtok i 2001 retningslinjer for sekretariatets rådgivning i samband med denne typen ord. Om ordet «neger» uttalte Norsk språkråd blant annet:

«‘Neger’ har vore normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det framleis nøytralt. Men i det siste har det gått fram av pressa at mange nordmenn med afrikansk bakgrunn ikkje liker å bli kalla ‘neger’, mens andre meiner at det er greitt, så det er delte meiningar om dette blant dei det gjeld. Likevel er det grunn til å vera varsam. Språkrådet må rå folk til å tenkja seg om før dei nyttar slike sensitive ord. Det er dårleg folkeskikk å kalla folk med eit ord dei ikkje liker, same kva ‘vi andre’ måtte meina om innhaldet i ordet.»

Retningslinjene ble publisert i en artikkel i Språknytt nr. 3/2001.

Felles nordisk språkpolitikk

Utdanningsministrene i de nordiske landene har vedtatt en en erklæring om felles nordisk språkpolitikk. Erklæringen tar blant annet sikte på å styrke nabospråkundervisningen i skolen og gjøre de nordiske språkene synlige i offentligheten, for eksempel i TV og film. Det tas også til orde for å utvikle flere internordiske ordbøker, både elektroniske og papirbaserte.