Småstoff

• Forkortelser
• Forum for nynorsk i skolen
• Kontorstøtteprogram i skolen skal finnast på begge målformer
• Ei tenesteplikt for leiarar i staten å følgja opp mållova

Forkortelser

En ny tendens har begynt å gjøre seg gjeldende i norsk, nemlig å ikke skrive forkortelser. En ser stadig oftere for eksempel istedenfor f.eks., og liknende istedenfor o.l. osv.

Grunnen er vel først og fremst at tekstbehandlingsprogrammet Word oppløser forkortelsene automatisk. Om en prøver å skrive f.eks., vil Word endre det til for eksempel automatisk om en ikke slår den funksjonen av. Men i tillegg har det også begynt å dukke opp som anbefalte skrivemåter, f.eks. i autoriserte skriveråd for studenter ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, der det heter: «Skriv forkortelser fullt ut.»

Jeg mener at dette er både galt og uheldig. Nå kan en alltids diskutere hvor langt en skal gå, og lite brukte og lite kjente forkortelser skal en være varsom med. Men de mest sentrale forkortelsene i norsk bør etter mitt skjønn fortsatt brukes og foretrekkes. Jeg tenker da på bl.a. disse: f.eks., bl.a., o.l., e.l., osv., mfl., ofl., dvs., jf., m.m., o.a.

Det er lang tradisjon for at de skrives i forkortet form, og det er ingen grunn til å endre på den praksisen. Ja, mer enn det – det er god grunn til å advare mot den nye tendensen til å skrive fullt ut. For leseren er det lettest å se det skriftbildet han er vant til, og det er forkortelsene vi er vant til. Det er derfor lettere å lese og oppfatte skrivemåten kaffe, te e.l. enn kaffe, te eller liknende. Den siste skrivemåten er uvant og påfallende og dermed forstyrrende for lesningen.

Jeg har for sikkerhets skyld forhørt meg med mine kolleger (lærere i nordisk språk) ved UiO, og de er samstemte om at rådet om å løse opp forkortelsene er galt og uheldig.

En helt annen sak er at en bør være varsom med å bruke for mange forkortelser. Det gjelder her som ellers at en må vurdere uttrykksmåten ut fra hva leserne kan forventes å forstå, og sjeldne og lite brukte forkortelser er det grunn til å være forsiktig med når teksten er beregnet på folk flest. Men når det gjelder de vanlige hevdvunne forkortelsene, er det ingen grunn til å endre gammel praksis og la Microsoft styre våre språkvaner. Forkortelsene hører med i vårt sentrale ordforråd og bør ikke forbys.

Jeg har her bare nevnt forkortelser med punktum, der punktumet markerer at vi har en forkortelse. Men det finnes også andre typer. Én er uttrykk for mål, vekt og mynt, som km, dl, kr (uten punktum), som i hovedsak er internasjonale, og heller ikke dem er det noen som helst grunn til å forby. En tredje type er de med store bokstaver, og det er ingen grunn heller her til å advare mot de vanligste og mest kjente av disse i vanlige tekster for allmennheten: FN, EU, USA, OL, NSB o.a. Men mange slike betegner institusjoner og organisasjoner, og her er det større grunn til å være varsom, for noen er lokale og lite kjent utad, andre er internasjonale, men lite kjent, og da er det grunn til enten å unngå forkortelsen eller iallfall å forklare den. – Men det er jo en annen historie.

Svein Lie (professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo).

Språkrådet støtter Svein Lie i denne saken.

Forum for nynorsk i skolen

Utdanningsdirektoratet har skipa eit forum for nynorsk i skolen. Representantar frå Noregs Mållag, Språkrådet, Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Nynorsk Kultursentrum, Landssamanslutninga av nynorskkommunar og Litteraturselskapet Det Norske Samlaget deltok i skipinga.

Forumet er ikkje eit forvaltningsorgan med formell avgjerdsmakt, men ein arena for gjensidig informasjon og samarbeid for å utvikle eit meir heilskapleg grep om nynorsk­satsinga i skolen. Forumet skal særleg arbeide med tiltak og prosessar retta mot elevar som har nynorsk som hovudmål, og tiltak for å betre haldningane til nynorsk som sidemål.

– Vi skal konsentrere oss om læring og innovasjon og vere framtidsretta. Eg trur direktoratet vil ha stor nytte av forumet, som huser mange av dei mest sentrale institusjonane for nynorsken, seier Petter Skarheim, direktør i Utdanningsdirektoratet.

Kontorstøtteprogram i skolen skal finnast på begge målformer

Vanlege kontorstøtteprogram som blir brukte i skolen, skal finnast på begge målformer. Det foreslår Utdanningsdirektoratet i framlegg til revidert forskrift til opplæringslova, som vart sendt til høyring før årsskiftet.

Språkrådet har sidan slutten av 90-åra arbeidd for at kontorstøtteprogram skulle kome inn under kravet om språklege parallellutgåver. Utdanningskomiteen i Stortinget gjekk inn for det same mellom anna i Innst. S. nr. 268 (2003–2004).

Ei tenesteplikt for leiarar i staten å følgja opp mållova

Statlege leiarar har eit særleg ansvar for å følgja opp lov om målbruk i offentleg teneste. Regjeringa ventar no at alle med leiaransvar i staten gir eit klart og tydeleg signal internt i eigen organisasjon om at målbruksreglane skal etterlevast til punkt og prikke. Dette blir slått fast i ei stortingsmelding som passerte statsråd fredag 16. desember.

For fire år sidan tok regjeringa Bondevik til orde for ein ny giv for nynorsk målbruk i staten. Men tiltaka som vart varsla den gongen, er ikkje sette i verk. Meldinga dokumenterer at dei fleste sentrale statsorgan framleis brukar langt mindre nynorsk enn det forskriftsfesta minstekravet på 25 prosent.

Mest nynorsk var det i proposisjonar og meldingar til Stortinget, men også her ligg dei fleste departementa klart under 25 prosent. Gjennomsnittet for perioden 2001–2004 var 17 prosent. Dette var ein viss framgang frå fireårsperioden før, men i anna informasjonstilfang frå departementa gjekk utviklinga i motsett lei.

Tendensen for statsorgan under departementsnivået er også ein viss tilbakegang, og her var nivået dessutan lågare alt i utgangspunktet.

Dette viser at det no er nødvendig å ta eit krafttak for nynorsken i staten. Eit viktig tiltak i så måte er etableringa av den konsulenttenesta for offentleg språk som vart foreslått, men ikkje gjennomført, for fire år sidan.

I Soria Moria-plattforma har regjeringa streka under at også statlege nettstader skal følgja mållova. Å rydda opp i språkbruken i dei statlege heimesidene på Internett blir derfor ei prioritert oppgåve i tida framover.

(Pressemelding frå Kultur- og kyrkjedepartementet)