Småstoff


Nettkurs i nynorsk

Norsk språkråd har utarbeidd eit interaktivt kurs i nynorsk, skrive spesielt for elevar i vidaregåande skule som har bokmål som hovudmål.

Kurset omfattar grammatikk, interaktive øvingar, fakta om nynorsk i Noreg i dag og lesetekstar frå Arne Garborg til Ragnar Hovland. Ei "tips-kvern" høyrer òg med. Mellom dei sytti øvingane er både kryssord, utfyllingsoppgåver og fleirvalsøvingar. Kurset er laga i samarbeid med lærarar i vidaregåande skule.

Norsk språkråd har i lengre tid arbeidd for at opplæringa i skriftleg sidemål må styrkjast, og kurset er eit ledd i dette arbeidet. No ventar Språkrådet spent på tilbakemeldingar frå lærarar og elevar.

Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå er døme på eit statsorgan som gjennom god planlegging har auka nynorskprosenten.

I 1996–1997 gjorde SSB nokre grove feil i samband med mållova. Eit skjema vart sendt på feil målform til eit føretak, føretaket bad tre gonger om å få skjemaet på nynorsk, men fekk det ikkje, og SSB gav føretaket tvangsmulkt. Kulturdepartementet tok saka opp med SSB. SSB nedsette så ei arbeidsgruppe på høgt nivå som gjekk gjennom rutinane og utarbeidde ein tiltaksplan. Planen vart send på høyring i organisasjonen og vart deretter vedteken på direktørmøte.

Etter at planen vart sett i verk, har nynorskprosenten i SSB auka jamt og trutt. SSB oppfyller no kravet om 25 prosent nynorsk i tilfang på 1–10 sider, og nynorskprosenten har auka i tilfang på over 10 sider. Skjema ligg føre på begge målformer. SSB har òg ein god del nynorsk på nettsidene. Regelen er at minst 25 prosent av nettsidestoffet skal vere på nynorsk. Interessant er det elles at SSB på nettet ikkje berre presenterer seg på engelsk, men også på tysk, fransk, spansk og portugisisk.

SSB er eit døme på at når ein grip tak i mållovsrutinane på høgt nivå, får ein resultat.

SSBs nettsider: www.ssb.no

Det koloniale språkhierarkiet

«Folkestyre og demokratisk diskusjon bygger på et felles språklig grunnlag. Når språket svekkes og forflates går koder og nyanser tapt. I Norge, som i mange andre land, har det nasjonale språket kommet under press. Det påvirkes og fortrenges av angloamerikansk, som er globaliseringens eget språk. Norsk er i ferd med å bli et underlegent språk. Dette har dyptgripende konsekvenser kulturelt sett, men også for makt og demokrati.»

Dette er innledingen til kapittel 10 i utredningen om makt og demokrati (NOU 2003:19).

Lenke til kapitlet ligger her: www.sprakrad.no/spraakstyrk-artiklar

Skal utrede den nasjonale språkpolitikken

Norsk språkråd har oppnevnt en strategigruppe som skal utrede utfordringer, mål og strategier for den nasjonale språkpolitikken. Utredningen skal legges fram seinest 1. september 2005. En grunnleggende premiss for arbeidet er at framtida for norsk språk på lengre sikt er usikker. Det langsiktige målet er at norsk språk skal være samfunnsbærende skriftspråk om hundre år.

Utredningen skal legge vekt på virkemidler og tiltak for de neste 10–20 årene.

Som leder av strategigruppa har Norsk språkråd oppnevnt professor Gjert Kristoffersen, Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi, Universitetet i Bergen. Medlemmer ellers er distriktsredaktør Hans-Tore Bjerkaas, NRK Troms og Finnmark, underdirektør Kari Bjørke, Nærings- og handelsdepartementet, førsteamanuensis Jan Olav Fretland, Høgskolen i Sogn og Fjordane, professor i praktisk pedagogikk Torlaug Løkensgard Hoel, NTNU, Trondheim, førsteamanuensis Helene Uri, Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo og adjunkt Johanna Ferstad Økland, Risenga ungdomsskole, Asker.

I tillegg til strategigruppa er det oppnevnt en ressursgruppe av personer med bakgrunn i språkvitenskap, terminologi og fagspråk, morsmålsundervisning, medier og underholdning, litteratur og forlag, teknologi og samfunnsdebatt.

Andre nordiske land har gjort liknende arbeid de siste årene. Sverige fikk utredningen «Mål i mun» i 2002, Danmark rapporten «Sprog på spil» i 2003 og Finland handlingsprogrammet «Tänk om ...» i 2003.

Mer informasjon: www.sprakrad.no/strategi

Nye veier i norsk språkpolitikk?

Stortinget har gitt klarsignal til at Norsk språkråd skal omdannes til et mer utadrettet kompetanseorgan for norsk språk. Kultur- og kirkedepartementet sendte i januar ut høringsbrev om omdanningen. Dokumentene ligger på ODIN under adressa www.dep.no/kkd.

Som et ledd i den omdanningen som departementet har satt i gang, inviterte Norsk språkråd 12. februar 2004 representanter for ulike samfunnssektorer til et dagsseminar, der vi stilte disse hovedspørsmålene:

  • Hvilke utfordringer eller problemer står norsk språk overfor slik du erfarer det på ditt virksomhetsområde?
  • Hvilke oppgaver bør et nytt språkorgan ha – i et nasjonalt perspektiv og spesielt i tilknytning til ditt virksomhetsområde?
  • Trengs det nye veier i norsk språkpolitikk?

Rapporten fra seminaret ligger her: www.sprakrad.no/lysebu0402

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:24.11.2004 | Oppdatert:28.05.2021