Saksbehandlingsregler

Hvem kan ta opp navnesak?

Stedsnavnloven § 6 slår fast hvem som kan ta opp navnesak for hvilke navn:

• Offentlige organer (organer som ligger under stat, kommune og fylkeskommune) og selskaper som det offentlige eier fullt ut, kan ta opp navnesak for navn de skal bruke i tjenesten.
• En som eier eller fester et bruk, kan ta opp navnesak for bruksnavnet.
• Lokale organisasjoner (for eksempel borettslag, velforeninger, språkorganisasjoner og historielag) kan ta opp navnesak for navn de har særlig tilknytning til.
• Stedsnavntjenesten.

Uttalerett og høring

Når en navnesak har blitt reist, må den sendes på høring, slik at alle som har rett til å uttale seg i saken, får mulighet til det. Unntaket er saker om bruksnavn der eier kan dokumentere at den skrivemåten han/hun ønsker har vært i offentlig bruk. I slike saker trengs det ingen høringsrunde.

Det er kommunen som skal sende saker på høring, siden den har best kjennskap til hvem som har høringsrett i en sak. Stedsnavnloven § 8 bestemmer hvem som har uttalerett:

• Kommunen har rett til å uttale seg når vedtaket skal gjøres av andre enn kommunen selv.
• Fylkeskommunen har rett til å uttale seg i saker som gjelder navn som berører mer enn én kommune. Det kan for eksempel være navn på elver, fjorder, fjellområder eller dalfører.
• Eier eller fester har rett til å uttale seg om skrivemåten av navn på bruk (eiendom) hun eller han eier eller fester. Eier eller fester har også rett til å uttale seg i saker som gjelder gårdsnavn, når skrivemåten av gårdsnavnet skal være retningsgivende for skrivemåten av bruksnavnet (for eksempel hvis gårdsnavnet det er reist sak på, er Stordal og bruksnavnet er Stordalstorpet).
• Lokale organisasjoner har rett til å uttale seg i saker som gjelder navn de har særlig tilknytning til.

Før det blir gjort vedtak, skal stedsnavntjenesten gi tilråding om skrivemåten.

Hvem kan gjøre vedtak?

Når navnesaken har vært på høring og navnekonsulentene har kommet med sin tilråding, skal skrivemåten av navnet fastsettes. Hvem som har vedtaksmyndighet her, går frem av § 7 i stedsnavnloven:

• Kommunene fastsetter skrivemåten av navn på kommunale gater, veger, parker, boligfelt, anlegg og liknende.
• Fylkeskommunene fastsetter skrivemåten av navn på fylkeskommunale veger, anlegg og liknende.
• Statens kartverk fastsetter skrivemåten av andre navn. Kartverket har delegert vedtaksretten til sine regionskontorer.

Hvordan skal vedtak kunngjøres?

Vedtak skal være skriftlige. Når vedtaket er gjort, skal vedtaksorganet sende melding om dette til vedkommende kommune eller fylkeskommune, til andre offentlige organ som skal bruke navnet i tjenesten, til Kartverket og til navnekonsulentene (stedsnavntjenesten). Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om klagerett, klagefrist og fremgangsmåte ved klage, om rett til å se saksdokumentene og om anledning til å søke om at vedtaket ikke blir iverksatt før etter at klagefristen har utløpt eller klagen er avgjort. Klagefristen er tre uker.

Hvem har rett til å klage på vedtaket?

Vedtak om skrivemåten kan påklages av dem som har rett til å reise navnesaker, med unntak av navnekonsulentene. Klagen skal rettes til det organet som har gjort vedtaket, og må begrunnes. Dersom vedtaksorganet ikke tar klagen til følge, skal saken sendes til klagenemnda for stednavnsaker.

Sist oppdatert: 12. august 2019